Enhver tilstand eller stemning er midlertidig. Hva du tenker når du er i den tilstanden du er i nå er det ikke sikkert er det samme du tenker når du er i en annen tilstand/stemning. Derfor er tilstanden du er i til enhver tid avgjørende for hvordan du opplever livet og verden.

Legg merke til tanker og følelser du har, samt kontakt med kroppen. Oppdag hvilke tilstander du har til enhver tid. Tilstander er med på å forme dine oppfatninger og opplevelser av ting, og motsatt.

Er du i en god stemning eller en dårlig stemning? Dårlige stemninger snevrer vår bevissthet.

Husk at ethvert øyeblikk byr på muligheter!

Kom deg ut av begrensede stemninger enten ved å akseptere de som de er i øyeblikket, eller gjør noe som får deg ut av stemningen gjennom f.eks å endre aktivitet. Andre eksempler er å endre fokus eller bakenforliggende oppfatninger til noe som setter deg i en positiv tilstand. Men før du kan komme dit trenger du kanskje å gjenkjenne den dårlige stemningen du er i og ønske å komme ut av den eller møte den med vennlighet.

Negative tilstander som sitter dypere eller gjentar seg ofte trenger kanskje profesjonell hjelp. Sjekk hva du kan gjøre selv og når du eventuelt trenger hjelp utenfra. 

Lykke til! 

NYTTIG VITEN OM ENDRINGSPROSESSER.

Motivajon til forandring
Ønsker du endring på noe i livet? Da trenger du motivasjon! Denne henger ofte enten sammen med et mål du vil oppnå eller noe du vil bli kvitt. Å gjøre forandring starter for de fleste med å prøve å forandre adferd. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke, eller det fungerer en liten stund og så faller man tilbake til gamle mønstre.

Å gjøre forandring trenger ikke nødvendigvis å starte med å endre atferd, men heller å se på de bakenforliggende oppfatningene som styrer atferden. Hvis du for eksempel stresser rundt og du sier til deg selv at nå må du slutte å stresse, virker det kanskje bare en liten stund. Grunnen er at du fortsatt har med deg oppfatningen som gjør at du føler at du må stresse. Atferden endrer seg gjerne av seg selv når du har forandret oppfatninger og tidligere assosiasjoner du har gitt atferden, eventuelt endret rammene (de ytre faktorene) avhengig av hvor problemet ligger. 

Et annet problem som ofte oppstår er at vi har forskjellige sider i oss som drar i ulike retninger som gjør at vi blir stående fast. Si du ønsker mer frihet i livet og å gjøre nye ting, men så har du en side du ikke har undersøkt og det er for eksempel den siden som søker trygghet og det kjente. Du snakker om alt det nye du ønsker å gjøre men du tar det ikke ut i handling, nettopp fordi siden i deg som øker trygghet holder deg tilbake. Å gjøre forandring kan handle nettopp om å forhandle mellom forskjellige sider slik at det kan skje noe nytt.
 
Tilstander
Når vi vil vekk fra noe henger dette sammen med negative tilstander. Tilstander kan i mange tilfeller ubevisst komme og ”låse seg fast,” og vi søker ut av disse, for eksempel stemninger som frykt, uro, usikkerhet, dårlig samvittighet, depresjon osv. Mønstre blir til når vi gjentar det samme om og om igjen. Hjernen og kroppen påvirkes av de tankene vi tenker og de følelsene vi har, og det er mulig å forsterke positive tilstander istedenfor negative. Kluet er å gjøre oppdagelser om hva som spesifikt skjer på indre bane og gjøre endringer her.
 
Forandring og følelser
Ofte hjelper det ikke å gjøre en forandring ved å tenke på den. Følelseslivet må også være med fordi det er her ting av betydning blir lagret. For mange kan det være smertefullt å komme i kontakt med følelseslivet og det å flykte fra det som ligger der er ofte vanlig. Det er mange måter å flykte fra følelseslivet på. Et eksempel er å hele tiden holde seg i aktivitet og ikke kjenne etter eller et annet eksempel er avhengighetsproblemer. 
 
Kropp og sykdom
Negative eller vanskelige følelser, situasjoner eller opplevelser kan over tid sette seg i kroppen. Det er kjent for de fleste at bekymringer og stress setter seg som spente muskler i skuldre og nakke. Hodepine er et vanlig fenomen. Disse kommer gjerne relativt kjapt når man er oppe i stressfulle situasjoner. Man kan dermed undre seg på betydningen av forbindelsen mellom psyke og kropp. Å tenke holistisk skaper en økt balanse i livet.
 
Selvfølelse og selvtillit
Selvfølelse handler om å føle seg verdifull uavhengig av hvor flink, dyktig, pen, sterk, hvor populær eller akseptert man måtte føle seg. Selvtillit handler om mestring, og selvtillitten øker gjerne jo bedre man presterer eller flink man er innenfor de områdene som betyr noe for en selv eller andre.

Mange har problemer med selvfølelsen og når man ikke føler seg bra nok må dette kompenseres for på en eller annen måte. Ofte går vi rundt med udekte behov og disse kan mange ganger komme i forkledning. Legg merke til de gangene du søker bekreftelse, bli sett, få anerkjennelse, kjærlighet etc. på indirekte måter fra andre. Det finnes eksempler på vellykkede mennesker som går hen og tar livet sitt, nettopp fordi de udekte behovene er så store og selv vellykkethet utad er ikke tilstrekkelig nok for å føle seg god nok på innsiden.

Forandring på dette nivået handler om å komme til kjernen av seg selv. Kontakt med og skrelle av lag for lag av ”masker” man legger på seg for å prøve å passe inn, er ofte en prosess over tid. Å være fortrolig med seg selv handler ikke så mye om å gjøre; altså prestere, men om å - være, eller romme seg selv.
 
Traumer
Hva som oppleves traumatisk er individuelt. Voldsomme opplevelser gir ofte traumer, men det kan også være mindre alvorlige ting for noen mens for andre er dette av stor betydning. Om det er store eller små traumer er de ikke ryddet av veien hvis det er følelser fortsatt koplet til dem når man tenker på dem. Det kan være kort tilbake i tid eller langt tilbake i tid. Noen ganger fortrenger man traumer og er ikke i kontakt med følelsene. Å fri seg fra fortiden er avgjørende for å komme i balanse med seg selv.
 
Dualitet og enhet
Vi kan på en måte si at det bor to personer inne i seg selv. Jeg og forholdet til meg selv eller forholdet til verden. Det er jeg og forholdet til noe. Denne opplevelsen av en dualitet er bare ett aspekt av livet og mange trekkes mot enhet. I denne tilstanden opphører forholdet, fordi et forhold et avhengig av to eller flere.

Som vi skjønner handler forandringsarbeid på ett plan om å oppnå det man ønsker seg eller det man vil bli kvitt. Forandringsarbeid handler også om få et bedre forhold til seg selv, – finne sin egen kjerne, som ironisk nok mange ganger ikke handler så mye om å forandre, men å akseptere og romme det som er. Dermed er både det å forandre og det å ikke forandre også forandring selv om de peker i ulike retninger. Verktøy som mindfullness og meditasjon går mer i retning av å observere og romme det som er og ikke nødvendingvis forandre de bakenforliggende sidene av seg selv (men heller akseptere dem uten å bli dominert av dem), livet og verden slik det er.

På et annet plan handler det om å gjennomskue at selv det beste forhold til seg selv eller verden er bare ett lag av virkeligheten.
​
Dette bringer meg til det sentrale og det er, hvor vil du? Vi er tilbake til innledningen om motivasjon. Det er mange plan man kan jobbe på og det hele kommer an på hvor du er i livet og hva som er ditt behov. Problemer og løsninger hører sammen. Uten den ene finnes ikke den andre.

Les mer om verktøy for å gjøre endring her:
​